En dag i Tokar

Klokka er 4.30, og flere moskeer er allerede i gang med å kalle inn til morgenbønnen. Jeg dytter øreproppene lenger inn og forsøker å sove igjen. Ingvild rister forsiktig i meg - klokka er blitt 7.30. Barnegråt, esler og galende haner dominerer lydbildet. Jeg pakker meg ut av myggnettingen, i natt har vi sovet ute i bakgården til lokalforeningens kontor. Selv om det (etter norsk standard) fortsatt er tidlig, har våre venner fra Tokar vært våkne i flere timer. De har vært på markedet, og nå venter de med fersk kaffe på oss.

Kort tid senere blir vi med "alle frivilliges mor", Amna, for å forberede maten til den store festen dagen etter. 650 frivillige i Tokar og Agig har gjennomført førstehjelpskurs, og disse skal nå feires med brask og bram. Siden det ikke er plass til 650 mennesker i det provisoriske festteltet, er det kun et knippe utvalgte frivillige som får delta. Det er allikevel nok å gjøre for festens matgruppe. Ingvild og jeg får hver vår kledelige pysjamas før vi setter i gang med å lage "norsk mat". Vi steker fisk og lager agurksalat (potetene ble visst glemt), ikke til lunsj som vi trodde, men til frokost. Resten av dagen prøver vi å være hjelpsomme; vaske opp, lage mat, sortere bønner. Men vi får nesten alltid beskjed om at det ikke er noe å gjøre, kan vi ikke bare slappe av? Sove litt, kanskje? Med følelsen av å ha gjort svært lite, trasker vi tilbake til myggnettingen rundt kl.23. Neste morgen får vi vite at kvinnene har slaktet to geiter, tilberedt dem i tillegg til all den andre maten, i løpet av natta..