Fest og fritid i Port Sudan

Etter kun to arbeidsdager var igjen klart for en fullbooket helg. I forkant hadde vi gått til innkjøp av en futa/tob (tradisjonelt sudansk plagg for kvinner) og var klare for at Samira skulle lære oss hvordan man skulle ta den på. Etter flere forsøk er vi endelig viklet inn i hver vår futa, drikker søt te og spiser kaker sammen med Hassans familie. Noen timer senere er vi i en stor hage med om lag 100 andre mennesker – en liten sammenkomst for å feire brudeparet, blir vi fortalt. Etter en god stund med småprat, mat og drikke dukker endelig brudeparet opp. Vi får et kort glimt av bruden, og dermed er et viktigste gjort. Kvelden vår er over.

Dagen etter er vi invitert til frivilligkoordinator Mahmoud og hans familie. De bor i Umm al-ghurra, i utkanten av Port Sudan. Her, som de fleste stedene utenfor sentrum, domineres landskapet av enetasjeshus, geiter, barn, biler og søppel.

I deres forholdsvis store hus har Mahmouds kone Zuhur forberedt henna til oss, og mens vi blir dekorert strømmer det på med nabokoner. Vi sitter med føttene i været og en kaffekopp i (den udekorerte) hånda og lytter til sladder. Henna tar lang tid, men her har ingen det travelt.